Norsk: Kortsvar 09.12.2010

Omkring 1890 årene foregikk det en nyorientering innen kunsten i Norge. Det var liknende tendenser også i våre naboland- og ute i Europa. 1980 årene i Norge representerer et mangfold av “retninger”, og nyromantikken er strengt tatt et strømdrag blant flere, men brukes ofte i vidt mening om hele perioden fra ca 1890 til 1905. Som helhet kan 90 årene sies å være en reaksjon på realismen og naturalismen. Knut Hamsun er en av representantene for nyromantikken i Norge. Sansen for poesi, prosalyrikk og eventyr dikning hører til i nyromantikkens kjennetegn. Sentrale tema er forholdet mellom natur, sivilisasjon og forholdet mellom den ene og de mange. Den ene kan være særlig som av ulike grunner faller utenfor samfunnet. Det er imidlertid stor forskjell på dikterne, og ikke alle følte seg vel med merkelappen “nyromantikk”.
Knut Hamsun er en av representantene for nyromantikken i Norge. Hans mest kjente verker fra 1890-årene som Slut, Mysterier, Pan og Victoria alle de regnes til nyromantikken i Norge. Flere ville med Rousseaus ord “ tilbake til naturen”. Men det er et langt sprang fra den kulturtrette løytnant Glahns beste søken mot naturen i Pan(Hamsun 1894), og det “ekte” naturbarnet Veslemøy i Garborgs Husstussa(1895), eller de så kalte primitive sikkelsene i Kincks novellesamling, Flaggermusvinger(1895).
Denne perioden blomstrer dessuten heimstaddiktningen, og vi får en ny og lødig diktning for barn og unge.

Historie: 8 time Onsdag

Problemstillingen:
- Hvilke er det viktigste årsakene til 1 verdenskrig?
Det kan ha vært flere årasker til 1 verdenskrig, men hvem av dem er den viktigste årsaken?

- Sekundærlittertur.

http://no.wikipedia.org/wiki/Bakgrunn_til_f%C3%B8rste_verdenskrig
http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig
http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9500301

+ bøker

Norsk: Språklige forhold 1830-1900

TØM TEKSTEN side 80

1. 1830 årene var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk. Det var derfor denne perioden ble kalt spårkgrogrammenes, ideenes og ideologienes tid.
1840 årene ble det samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig spåkgrunnlag å bygge skriftspråket på. Derfor ble denne perioden kallt dokumentasjonens tid.
1850 og vidre i siste halvdel av 1800- tallet ble ideen om et eget norsk skriftspråk satt ut i livet, og dette tidsrommet ble kalt iverkettingens tid.

2. På 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten si på mange områder. I årene etter 1814 foregikk det nasjonalbyggende arbeid på mange feilt. Og grunnen for at det skjedde så mye nasjonalbyggende arbeid på 1800-tallet var at nordmennene stod mye friere til å ordne egene saker, for de hadde en egen norsk regjering og en norsk nasjonalforsamling.

3. Ved at Norge fikk arbeide med et norsk skriftspråk og bygge nasjonalbyggende arbeid. Ivar Asen hjalp til å samle ett skrift språk. Og da kom det nasjonale følelsen ved og ha sitt eget skriftspråk..

4. For han var opptatt med og stifte et norsk skiftspråk.

5. Filosofen Ivar Aasen bygde på viste gjennom arbeidet sitt at de levende bygdemålene sto i dirkete forbindelse med det norrøne språket. Bak innsatsen til Asen og Knudson lå det nasjonale motiver, demokraftiske idealer og sosiale interesser. Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Det viktigste for Asen og Knudsen var at folket fikk et skriftspråk som de kunne kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.

6. Målet til Ivar Assen var å laget et konkret forslag til en egen norsk skriftsorm, men da måtte han første få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene.

7. For og skaffe det norske folket den nødvendige informasjonen til et skriftspråk.

8. På grunnlag av grammatikken og ordboka utarbeidet Asen et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut, og la det fram i boka Prøver af Landsmaalet i Norge(1853).

9. Det andre skriftspråkealtenartiv, som vi kaller fornorskingslinjen, hadde Knud Knutsen som holvedtalsmann. Som vi lese i fjord, spilte Knudsen på et vis den samme rollen for fornorskingslinjen som Assen gjorde for målreisingslinjen.

10. Det var fordi Knudsen arbeidet hele livet for at det danske skriftspråket skulle forskes ved at norske ord og utrykk ble tatt inn i det danske språket, og ved at ordene skulle få norsk skrivemåte.

11. purister= betyr beskrivende, fortellende og forklarende.

Vi kaller de det fordi de ville lange et nytt språk, men på forskjellelige måter. For Aasen ville lage et helt nytt norsk skriftspråk. Mens Knudsen ville bare fornye noe ved dansken og tilføle ord og utrykk som nordmennene brukte

12. En av de viktigste hendelsene i arbeidet med språklig skandivanisme var Stockholm - møtet i 1869, som diskuterte ortografiske forhold. To av deltagerne var Henrik Ibsen og Knud Knutsen.

13. Det som gjorde at ideene til Knudsen slo igjennom hos folket var landsmålet hadde en stor fremgang i den perioden, og ved i gå inn på Knudsens linje. 1887 hadde myndighetene likevel sluttet seg til et av hovedpoengene til Knudsen, nemlig at det burde være nær sammehengen mellom dagligtalen og skriftspråket.

14. Jamstillingsvedtaket skal sørge for at Bokmål og nynorsk blir likestilt i offentlig språkbruk. Og det vedtaket gjelder også i dag

15.

1. Valget av normgrunnlag- Hvilket språklig grunnlag?

2. Fastsetting av sårpket- Den neste fasen er å fastsette regler for hvordan skriftspråket skal se ut.

3. Offentlig godkjennig av de språklige reglene(normene)- godkjenning av Stortinget, hva skal skal gjelde i dette landet.

4. Gjennomføring av vedtak- at det blir akseptert, og at det blir brukt

5. Utvikling av skriftspråket som bruksspråk- det på grunn av at samfunnet forandrer seg hele tiden.

Historie: Demokratisering & Nasjonalisme

Arbeidsoppgave 9)

Hva var innholdet i den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet?

Den norske nasjonsbyggingen inneholder at folk ville få frem ting som var mer typisk for norsk. Norge fikk sitt eget flagg med fargene rødt, hvitt og blått.. Og Etter hvert begynte Ivar Aasen å samle ord og utrykk så vi fikk vårt eget skriftspråk, slik at vi kunne gå bort fra dansk. Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen skrev dikt og fortellinger, med grunnlag i det norske. Tidemann og Gude malte malerier med norsk natur og folkeliv. Komponisten Edvard Grieg brukte norske folketoner i sin musikk. Dette var noen av faktorene som var med på nasjonsbyggingen.

Arbeidsoppgave 12)

Lag en stikkordoversikt over årsaker og forhold som drev fram innføringen av parlamentarisk praksis i Norge i 1884. Hvilke følger fikk den nye statsskikken for unionen med Sverige?

Venstre, Høire, bønder, Konge, Veto, Stortinget, Regjeringen, stort parti,og folk fikk makten. 1884, 1869, 1872, Montesquieus, maktfordelingsprinsippet, Søren Jaabæk, Johan Sverdrup, avholdssaken, målrøysla.

Denne nye statsskikken, parlamentarisme, var indirekte en sterk drakraft for at Norge skulle gå ut av union med Sverige. Med det mener jeg at Norge fikk innført parlamentarisme i 1884. Partiet Venstre vokste sterkt etter dette, Venstre var også partiet som ville gå ut av union med Sverige, Høire ville beholde union med Sverige, de argumenterte med flere ting, men en av deres sterkeste argumenter var at Norge hadde frihandelsavtale med Sverige, såkalt “mellomriksloven”. Høire mistet dette argument i 1895, da Sverige oppløste denne loven. Venstre jobbet sterkt for en unions oppløsning, de følte nasjonalismen krabbe opp over ryggen, noe Høire også etter hvert merket. I 1905 bestemte regjeringen seg, de gikk alle av og ifølge parlamentarismen, så var det kongens jobb å finne en ny regjering, noe han ikke greide ettersom at alle partiene var enige om å ikke gå inn i regjering.
Norge brukte dette som argument for å si at den svenske kongen ikke var en konge for Norge ettersom at han ikke greide å skaffe en ny regjering. Svenske ble sure og var klare til krig, men svenske kongen og arbeiderbevegelsen ville ikke ha krig, så det endte på fredelig vis. Norge gikk ut av union med Sverige 7. juni.

Historie: Etterarbeid Ideoliogier

Hvilke ideologier bygger de ulike politiske partiene sine politiske programmer på?

Rødt Valgallianse bygger på:
Sosialisme: er et samfunn der arbeiderklassen, flertall av folket, selv overtar styringa av samfunnet i fra sine interesser. Sosialismen innebærer demokratisk kontroll over produksjon og verdiskapning.
Kaptitalisme: De som eier eller kontrollerer kapital, tilegner seg det overskuddet som arbeidsfolk skaper gjennom produksjonsprosessen.
Kommunisme: forutsetter at alle mennesker har et trygt grunnlag for et godt og verdig liv, og at samfunnet i samfunnet er styrt av menneskene i fellesskap.

Fremskrittspartiet:
Liberalistisk: bygger på Norges grunnlov, norsk og vesentlig tradisjon, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier.

Norsk: Refleksjonsnotat

Så langt har jeg lest alle bøkene, jeg lese alle bøkene ferdig i sommerferien. Noe som er en fordel, for da kunne jeg bare skrive referatene når 3klasse var i gang. Det som er jeg jobber for harde livet for nå er å svare på problemstillingen.

Når jeg bestemte meg for hva tema særenmet skulle så ble det kjærlighet og vennskap under vanskelige forhold. Så var det å finne tre bøker som passet til det temaet. Selve prosessen har godt som planlakt. jeg hadde to av bøkene jeg ville lese, så flikk jeg hjelp av Elin, min norsk lærer til å finne den siste boka. Jeg har ikke hatt noen edringer av bøker eller tema. Så langt er jeg positvt ovenfor særemnet. Men nå liker jeg å lese bøker innimellom, hvis jeg har tid til det.
Det jeg skal gjøre vidre nå er å skrive en semesteroppgave. Og der skal problemstilling óg bli besvart.

Norsk: Realisme på nynorsk ..

Oppgave 1: Dikningen i perioden 1875-1890.

Dikningen i denne perioden ble ofte tatt opp i debatter, for å løse problemene. Problemdrøftende dikting var også et sentralt emne. Og da ble det et angrep på romantikken, etter dens tenkning. Troskap mot og etterlikning av det verkelige livet og samfunnet. De ville avsløre det som var galt, kristisk handling. Det ble kritikk av det dobbeltmorale,

skrive måten i den perioden: var den allvitende forteleren på vet ut, en mer tilbetrekt forteller, skiftene synsvinkel og replikkrealisme.

Oppgave 2:

Realismen:
I realismen tror mennesker at andre mennesker kan endre seg og at fri vilje hadde mye og si. Menneskene var i stand til å gjere moralske valg i livet. Skildring i hovedsak i menneske fra brorskapet.

Naturalisme.
I naturalismen var det et derminsitisk livssyn, det ville si at mennesket uten fri vilje, arv og miljø former mennesket. Det skildret også menneske på boten av samfunnet, som død og seksualitet.

Norsk: Hos politilegen side 289-293.

Oppgaver side 293.

1. Forfatteren framstiller Albertine med skiftende holdninger til det som skjer med henne.

a. Hvorfor ler Albertine til å begynne med på politistasjonen og tiltaler Winther med fornavn?
Siden Winther hadde vært en kunde hos henne.

b. Hvilke reaksjoner viser hun ved undersøkelsen?
Hun viser redsel for hele situasjonen.

c. Hvordan er hun blitt, og hvorfor har hun forandret seg når hun kommer ut igjen på venteværelset?

hun tenker at dette er noe alle har vært igjennom, og når hun kom ut på venteværelset blir hun lettet, siden han legen roper neste med en gang hun var over dør terskelen. men det virker også at hun er redd for å bli voldtatt, siden hun kneip knerna sammen så mye som hun gjorde.
Men det ble sakt at når du hadde vært hos politilegen så fikk du et stempel, på deg som betydde at du mest sannsynelig solgte kroppen din.

2. Finn karakteristike trekk ved forfatterens skrivemåte. Hvorfor tror du denne skildringen virkelig sjokkerende på leserne da romanen kom ut?

Christian Krohg var maler og forfatter, tekstene hans hører til i realismen og kan ha en sterk sisial tendens. Han ville både gripe og riste publikum ved å avsløre den nådeløse virkeligheten.

han beskrev rommene Alberine var inne i sammen med politiet og legen.

Det var kanskje ikke et så opplyst tema på den tiden boka kom ut. Og prostuserte var prostuerte de var mest sannynelig et tema mann ikke tenkte så mye over.

Historie: Norge i endring på 1800-tallet.

Oppgaver 15-27 side 60.

15. Hva var folketallet i Norge i år 1800?
På 1800-tallet boddde det nesten 900 000 mennesker i Norge.

16. Hva var folketallet i Norge på 1900?
Folke tallet steg raskt i hårhundret som fulgte, i 1865 var folketallet i Norge på 1.7 millioner mennesker.

17. Hvem var kvenene?
Kvenene var finneinnvandringen, som begynnte på 1800-tallet. Siden det var usår og trange kår i hjemlandet. Så i Norge ble de Finske innvandrerne kaldt kvener.

18. Hva gikk Homestead Act ut på?
Etter denne loven kunne menn som ville ta amerikansk statsborgerskap, få 640 mål jord nesten helt gratis. Vilkårene var at de bygde et hus på om lag 16m2, og at de bodde der i minst fem år.

19. Hva betydde det for Norge at navigasjonspakten ble opphevet i 1849?

Det var særlig viktig for Norge at Stobritannia opphevet navigasjonspakten i 1849. Dermed kunne skip fra Norge og andre land fritt frakte varer til britiske havner, uansett hvilket land varene kom i fra.

20. Hvor bygde grüderne de første tekstilfrabrikkene i Norge?
I 1840 -årene vokste det opp en helt ny industri i Norge, tekstilindustrien. På kort til bygde norske gründere frabrikker langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen. Noen av dem hadde over hundre ansatte.

21. Hvor mange yrkesaktive arbeidet i industrien ca. 1900-tallet?

I år 1900-tallet stod industiren for 28% av Norges bruttonasjonalprodukt, og over en fjerdedel av alle yrkesaktive hadde arbeidet sitt der.

22. Hva var konsensjonslovene?

Det var en lov som krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eindom etter 60-80år. På denne måten sikret det norske samfunnet seg kontroll over naturressursene.

23. Hva betyr uttrykket det store hamskiftet?

Forfatteren Inge Krokann har gitt navn til utviklingen i det norske bondesamfunnet etter 1850. Han kalte den det store hamskiftet fordi bygdene stod frem med et nytt utseende, de hadde fått en ny ham(skinn, pels). Det begyr også og få noe nytt.

24. Hva betydde jordskiftetelovene for bøndene i Norge?

Bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker, noe som gjorde det lettere for dem og spesialisere seg og ta i bruk maskiner.

25. Hvorfor var slåmaskinen selve symboldet på det store hamskiftet?

Slåmaskin var det selve symbolet på det store hamskiftet, for en slåmaksin arbeidet like rakst som fem til ti mann som slo med ljå.

26. Hva var en husmann?

En husmannsfamilie fikk rydde en liten plass på en gård, der kunne de dyrke korn og gjørnnsaker og kanskje fø ei ku eller gris, men de måtte betale leie til bonden der de leide.

27. Hva var årsakene til at friskeriene i Norge hadde fremgang på 1800-tallet?

På 1800-tallet ble fiskeeksporten fra Norge mangedboldet fordi den voksende befolkningen ute i Europa trengte rimelig mat. Også innenlands ølte forbruket av fisk, og sild og trosk var de viktigste fiskeslagene.

Norsk: Oppgaver til "Karen"

"Karen" av Alexander Kielland

1. Det finnes tre parallellhistorier i novella?Hvilke tre er disse?Presenter innholdet i de tre historiene.

Den første: er Karen og postføreren: Karen var liten og grå, mens postmannen var stor og rød. De hadde et forhold, og Karen var blitt gravid.

Den andre: er haren og reven: Haren er liten og grå, og løper for livet. Reven er rød, stor og sterk og løper etter byttet, for å få seg noe og spise.

Den tredje: er vinden: Siden den tar tak og legger igjen ting som viser at den har vært der, kulde, varme.

2. Hvordan er de tre historiene bunnet sammen?

Haren og Karen kan du si at er samme person på en måte, ettersom begge er små og grå, og er kanskje litt redd for hva som kommer til å skje.
Men vinden, reven og postføreren kan du også på en måte si er like. De bare lever livet og tar kanskje det som det kommer. De har kanskje motsatt personlighet som karen og reven. At de er mer sånn se jeg er her, og liker og bli lakt merke til på en måte. Men vinden gjør jo som den vil.

3. Hvor er novellas klimaks/høydepunkt?

Klimakset eller høydepunktet er når den storslåtte postføreren kommer inn på kroen og at alle ser på han med store øyne.

4.Hvordan vil du begrunne at "Karen" er en realistisk novelle med hensyn til: tendens, synsvinkel, personbeskrivelse og miljøskildring?

Min begrunnelse er at det kan jo ha skjedd i virkeligheten. Siden de ikke pynter ikke på fortellingen, og da blir novella mer realistisk.

Norsk:Tøm Teksten 1-4 side 68+ Definisjon.

1. Hvorfor blir siste halvdel av 1800-tallet kalt “det store hamskiftet” i Norge?
i Siste halvdel av 1800-tallet var ent id med store endringer på de fleste områder. Industrialiseringen og urbaniseringen skjøt fart. Ny samfunnsklasser vokste frem og krevde innflytelse. Det blir sakt at Norge gikk fra å være u-land til i-land på rekordtid. Perioden klasses også “ det store hamskiftet” det vil si at Norge stod fram med ny skikkelse i perioden.

2. Hva er forskjellen på liberalismen og sosialismen syn på individets frihet?
Liberalismen er en ideologi som framhever den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle. Sosialismen er en politisk ideologi som vekter legger ønsket om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene. Tilhengere av sosialismen ser økt statlig engasjement i samfunnet som et virkemiddel til å oppnå rettferdighet.
I Europa var sosialismen viktig for mange frihetsforkjempere. For sosialistene var individets frihet begrenset for de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen.

3. Hva går Darwins utviklingslære ut på? Hvorfor møtte den sterk motstand fra de kristene?
Det største motsetningen utover 1900-tallet var striden mellom et naturvitenskapelig og teologisk syn på mennesket og samfunn. All utvikling var en stadig kamp for tilværelsen og hadde foregått i millioner av år.
Det naturvitenskapelige synet på tilværelsen ble vært utbredt: Bare det som kunne registreres, måles, veies, og systematiseres i den fysiske sansbare verden, var objektiv og sunn.
Siden det ikke stemte med det de kristene trodde og mente, derfor ble Darwins utviklingslære sterk motstand for de kristene.

4. Hva betyr positivisme, og hva har den å gjøre med litteraturen?
Positivisme: Bare det som kunne registreres, som mål, veies, og systematisk i den fysiske sansbare verden, var objektiv og sant. Alt annet var metafysisk spekulasjon. Resultatene skulle kunne dokumenteres og kontrolleres. Et slikt vitenskapssyn kalles positivisme.
Positivismen fikk stort gjennomslag på en rekke områder.
Mange mente at kunsten og litteraturen også skulle skildre livet på en slik naturvitenskaplig måte.

Defensjon:
Postivisme: Er en naturvitenskaplig forståelse av menneskelivet.
Metafysikk: Det som ligger utenfor den sansbare verden.
Urbanisering: få bypreg, økt flytting til byer.

Historie:Repitisjonsspørsmål side 46 + Arbeidsoppgave 13 side 37.

Kapittel 1.
Repetisjonsspørsmål side 36.

1. Hva er det sentrale i opplysningstidens tenkning?
Det var fornuften opplysningstidenes tenkere satte høyest, for de var det menneskenaturen grunnleggende ord. Tenkerne var utviklingsoptimister og mente at: Verden kom til å gå framover både når det gjaldt vitenskap, teknikk og moral og veien til det opplyste det siviliserte samfunnet gikk gjennom å spre utdanning og kunnskap til å mange som mulig.

21. Hva ligger i begrepet “revolusjon spiste sine barn”?
I 1794 ”spiste revolusjonen sine egne barn” fordi jakobinerne begynte å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. Danton ble henrettet fordi han ville stanse terror og forhandle om fred i Storbritannia. Deretter ble sanskulottenes mest radikale ledere sendt til giljotinen fordi de forlangte lokalt selvstyre og avskaffelse av den private eiendomsretten. Etter dette utarbeidet Nasjonalkonventet i 1795 en ny grunnlov og oppløste selv.

25. Hvordan ble Danmark - Norge trukket med i Napoleonskrigene?
Da den eneveldige dansk-norske kong Fredrik 6. i 1807 ikke frivillig gikk med på å utlevere flåten, gikk britene til angrep på flåtebasen i København. De senket flere skip og førte resten av flåten til Storbritannia. Flåtetårnet førte til at Fredrik 6. allierte seg med Napoleon, og slik kom også Norge i krig med Storbritannia på Napoleons side.

26. Hvordan ble Karl Johan tronarving i Sverige?
I stedet for å delta i forfølgelsen av Napoleon mot Paris sendte Karl Johan soldatene sine nordover og inn på dansk område og tvang kong Fredrik 6. til å slutte fred. I januar 1814 måtte kong Fredrik avstå Norge til den svenske kongen etter forhandlinger i byen Kiel. Deretter gjenopptok Karl Johan kampen mot Napoleon sammen med sine allierte.

27. Hvordan fikk Karl Johan løfte om å få Norge?
Den svenske adelen ønsket og gjenerobre Finland, var det også en fløy som mente det var mer realistisk og erobre Norge. Karl Johan var enig i dette og håpet på hjelp i fra Napoleon, men han avslo. Så da sluttet Karl Johan seg til en avtale med Napoleons fiender i 1813. Fiendene var Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen. Og Karl Johan skulle få Norge som belønning for å stille svenske styrker i kampen mot Napoleon.

28. Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814?
Kristian Fredrik bestemte seg for å bryte Kielfreden og gjøre seg selv til eneveldig konge av Norge. Men norske folk hadde noe og si: for hvis Kristian Fredrik skulle få støtte måtte han godta folkesuverenitetsprinsippet og la seg velge til norsk konge etter at folkets representanter hadde kommet sammen og utarbeidet en grunnlov.



29. Hvem ledet selvstendighetspartiet, og hvem ledet unionspartiet?
Selvstendighetspartiet var ledet av Christian Mangus Falsen. Og Unionspartiet var ledet av grev Herman Wendel Jarlsberg.

30. Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17.mai 1814 på?
17.mai 1814 vedtok forsamlingen på 112 representanter enstemmig en ny grunnlov. Den gjorde Norge til et konstitusjonelt kongedømme som bygde på folkesuverenitets og prinsippet som en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstoler etter modell fra USA og Frankrike.
Deretter blir Kristian Fredrik enstemmig valgt til Norges konge.

31. Hvordan reagerte stormaktene på nordmennenes opprør mot Kielfreden?
Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen gjorde det helt klart for Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges. Da ble følgene at Kristian Fredrik måtte trekke seg som norsk konge.
At en norsk nasjonalforsamling ble godkjent, gikk på tvers av Kielfreden. Karl Johan bestemte seg derfor for å handle før nordmennene fikk mer sympati..

32. Hvordan kom Norge i union med Sverige?
Kristian Fredrik seilte tilbake til Danmark, og i oktober kom et nyvalgt storing sammen for å forhandle med svenskene med stortingspresident Wilhelm Christie i spissen. Det gjaldt å beholde så mye selvstendighet som mulig, og Christie forhandlet med stor dyktighet. Stortinget gikk umiddelbart med på å vedta union med Sverige, men deretter gjorde det endringer i Grunnloven som begrenset kongens makt i forhold til 17.mai - Grunnloven.

33. Hva bandt Norge og Sverige sammen i union?
4. november valgte Stortinget den gamle og skrøpelige Karl 13. til norsk konge. Og det var bare kongen som bandt de to statene sammen.
Selv om Sverige hadde kontroll med utenrikspolitikken, stod Norge igjen med egen grunnlov, nasjonalforsamling, regjering, hær, hovedstad, bankvesen og etter hvert et eget flagg.

Arbeidsoppgave 13. Synet på 1814. Side 37.

Hvilke historikere har hatt størst innflytelse på framstillingen av Norge og 1814 i kapitlet?

Det er flere forskjellige måter for historikerne å legge frem en historie på. De tar utvalg i det de mener er det viktigste. Det viser seg at Norske historikere har gjennom tidene vært uenige om hva som førte til gjenopprettelse av Norge som egen stat i 1814. Noen historikere mener at Norge fikk friheten i gave. Etter som det var Napoleons krigene, og maktspillet mellom stormaktene og Kristian Fredriks politikk som skapte muligheten for frihet for nordmennene i 1814.
Men hvilke historikere som har hatt størst innflytelse på fremstillingen av Norge, og 1814 er ganske delt. Så å si alle historikere har sin versjon av akkurat det samme emnet. Det kan være mye tilfeldigheter, hvor hvis du ser i en historie bok som er skrivet for mange år siden. Er det annerledes skrivet, etter hva historikere mente og hva som budskapet var og hva de mente var som passet og fortelle videre til menneskene som leste bøkene.

Historie:Voltaire, Rousseau & Montesquieu.

Francois Arouet Voltaire : Var først og fremst opptatt av ytrings og religionsfrihet.

Jean Jaques Rousseau: Var den som gikk lengt i samfunnskritikk. Rousseau hevdet at mennesket fra naturens side var godt og herdelig.

Charles Montesquieu: Mente at friheten alltid ville være truet derfor all makt ble samlet hos en person eller en organisasjon. Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Inspirert av Storbritannia hevdet han at den utøvende, lovgivende, drømmende makt måtte deles for å hindre maktmisbruk. Slik at det skulle bli en maktbalanse, slik at de styrende, lovgivende og dømmende myndigheter kunne kontrollere hverandre.

----

Men hvor stor betydning har hver av disse filosofene for vår tid????

Voltaire: Var opptatt av ytringsfrihet og religionsfrihet. gjorde som folk kunne tenke og velge ting selv. Ut i fra sine ønsker.. men den kristne kirken var kanskje ikke så glad for det?

Rousseau:Var opptatt av hvordan samfunnet var, og ga folk nye tanker og hvordan samfunnet egentlig burde bli.

Montesquieu: Formulerte maktfordelingsprinsippet. Mente at makten skulle være delt på utøvende, lovgivende og drømmende makt, for å hindre maktmisbruk. For de land, organisasjoner som gjorde det.

Voltaire, Rousseau og Montesquieu kom med nye tanker om hvordan menneskene burde organisere og styre samfunnet.Opplysningsfilosofene bante veien for en sekularisering: flere og flere mennesker begynte å oppfatte verden gjennom fornuft og vitenskap og ikke så mye igjennom religiøse forklaringer. Og dette var starten på dagens samfunn.

Så hver av disse har en hvertfall betydning for det er sånn som det er i dagens samfunn.. De startet en revolusjon på sine tanker, inspirerte folket, og etter hvert måtte de som regjerte landet gi seg.