Norsk:Tøm Teksten 1-4 side 68+ Definisjon.

1. Hvorfor blir siste halvdel av 1800-tallet kalt “det store hamskiftet” i Norge?
i Siste halvdel av 1800-tallet var ent id med store endringer på de fleste områder. Industrialiseringen og urbaniseringen skjøt fart. Ny samfunnsklasser vokste frem og krevde innflytelse. Det blir sakt at Norge gikk fra å være u-land til i-land på rekordtid. Perioden klasses også “ det store hamskiftet” det vil si at Norge stod fram med ny skikkelse i perioden.

2. Hva er forskjellen på liberalismen og sosialismen syn på individets frihet?
Liberalismen er en ideologi som framhever den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle. Sosialismen er en politisk ideologi som vekter legger ønsket om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene. Tilhengere av sosialismen ser økt statlig engasjement i samfunnet som et virkemiddel til å oppnå rettferdighet.
I Europa var sosialismen viktig for mange frihetsforkjempere. For sosialistene var individets frihet begrenset for de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen.

3. Hva går Darwins utviklingslære ut på? Hvorfor møtte den sterk motstand fra de kristene?
Det største motsetningen utover 1900-tallet var striden mellom et naturvitenskapelig og teologisk syn på mennesket og samfunn. All utvikling var en stadig kamp for tilværelsen og hadde foregått i millioner av år.
Det naturvitenskapelige synet på tilværelsen ble vært utbredt: Bare det som kunne registreres, måles, veies, og systematiseres i den fysiske sansbare verden, var objektiv og sunn.
Siden det ikke stemte med det de kristene trodde og mente, derfor ble Darwins utviklingslære sterk motstand for de kristene.

4. Hva betyr positivisme, og hva har den å gjøre med litteraturen?
Positivisme: Bare det som kunne registreres, som mål, veies, og systematisk i den fysiske sansbare verden, var objektiv og sant. Alt annet var metafysisk spekulasjon. Resultatene skulle kunne dokumenteres og kontrolleres. Et slikt vitenskapssyn kalles positivisme.
Positivismen fikk stort gjennomslag på en rekke områder.
Mange mente at kunsten og litteraturen også skulle skildre livet på en slik naturvitenskaplig måte.

Defensjon:
Postivisme: Er en naturvitenskaplig forståelse av menneskelivet.
Metafysikk: Det som ligger utenfor den sansbare verden.
Urbanisering: få bypreg, økt flytting til byer.

Historie:Repitisjonsspørsmål side 46 + Arbeidsoppgave 13 side 37.

Kapittel 1.
Repetisjonsspørsmål side 36.

1. Hva er det sentrale i opplysningstidens tenkning?
Det var fornuften opplysningstidenes tenkere satte høyest, for de var det menneskenaturen grunnleggende ord. Tenkerne var utviklingsoptimister og mente at: Verden kom til å gå framover både når det gjaldt vitenskap, teknikk og moral og veien til det opplyste det siviliserte samfunnet gikk gjennom å spre utdanning og kunnskap til å mange som mulig.

21. Hva ligger i begrepet “revolusjon spiste sine barn”?
I 1794 ”spiste revolusjonen sine egne barn” fordi jakobinerne begynte å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. Danton ble henrettet fordi han ville stanse terror og forhandle om fred i Storbritannia. Deretter ble sanskulottenes mest radikale ledere sendt til giljotinen fordi de forlangte lokalt selvstyre og avskaffelse av den private eiendomsretten. Etter dette utarbeidet Nasjonalkonventet i 1795 en ny grunnlov og oppløste selv.

25. Hvordan ble Danmark - Norge trukket med i Napoleonskrigene?
Da den eneveldige dansk-norske kong Fredrik 6. i 1807 ikke frivillig gikk med på å utlevere flåten, gikk britene til angrep på flåtebasen i København. De senket flere skip og førte resten av flåten til Storbritannia. Flåtetårnet førte til at Fredrik 6. allierte seg med Napoleon, og slik kom også Norge i krig med Storbritannia på Napoleons side.

26. Hvordan ble Karl Johan tronarving i Sverige?
I stedet for å delta i forfølgelsen av Napoleon mot Paris sendte Karl Johan soldatene sine nordover og inn på dansk område og tvang kong Fredrik 6. til å slutte fred. I januar 1814 måtte kong Fredrik avstå Norge til den svenske kongen etter forhandlinger i byen Kiel. Deretter gjenopptok Karl Johan kampen mot Napoleon sammen med sine allierte.

27. Hvordan fikk Karl Johan løfte om å få Norge?
Den svenske adelen ønsket og gjenerobre Finland, var det også en fløy som mente det var mer realistisk og erobre Norge. Karl Johan var enig i dette og håpet på hjelp i fra Napoleon, men han avslo. Så da sluttet Karl Johan seg til en avtale med Napoleons fiender i 1813. Fiendene var Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen. Og Karl Johan skulle få Norge som belønning for å stille svenske styrker i kampen mot Napoleon.

28. Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814?
Kristian Fredrik bestemte seg for å bryte Kielfreden og gjøre seg selv til eneveldig konge av Norge. Men norske folk hadde noe og si: for hvis Kristian Fredrik skulle få støtte måtte han godta folkesuverenitetsprinsippet og la seg velge til norsk konge etter at folkets representanter hadde kommet sammen og utarbeidet en grunnlov.



29. Hvem ledet selvstendighetspartiet, og hvem ledet unionspartiet?
Selvstendighetspartiet var ledet av Christian Mangus Falsen. Og Unionspartiet var ledet av grev Herman Wendel Jarlsberg.

30. Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17.mai 1814 på?
17.mai 1814 vedtok forsamlingen på 112 representanter enstemmig en ny grunnlov. Den gjorde Norge til et konstitusjonelt kongedømme som bygde på folkesuverenitets og prinsippet som en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstoler etter modell fra USA og Frankrike.
Deretter blir Kristian Fredrik enstemmig valgt til Norges konge.

31. Hvordan reagerte stormaktene på nordmennenes opprør mot Kielfreden?
Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen gjorde det helt klart for Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges. Da ble følgene at Kristian Fredrik måtte trekke seg som norsk konge.
At en norsk nasjonalforsamling ble godkjent, gikk på tvers av Kielfreden. Karl Johan bestemte seg derfor for å handle før nordmennene fikk mer sympati..

32. Hvordan kom Norge i union med Sverige?
Kristian Fredrik seilte tilbake til Danmark, og i oktober kom et nyvalgt storing sammen for å forhandle med svenskene med stortingspresident Wilhelm Christie i spissen. Det gjaldt å beholde så mye selvstendighet som mulig, og Christie forhandlet med stor dyktighet. Stortinget gikk umiddelbart med på å vedta union med Sverige, men deretter gjorde det endringer i Grunnloven som begrenset kongens makt i forhold til 17.mai - Grunnloven.

33. Hva bandt Norge og Sverige sammen i union?
4. november valgte Stortinget den gamle og skrøpelige Karl 13. til norsk konge. Og det var bare kongen som bandt de to statene sammen.
Selv om Sverige hadde kontroll med utenrikspolitikken, stod Norge igjen med egen grunnlov, nasjonalforsamling, regjering, hær, hovedstad, bankvesen og etter hvert et eget flagg.

Arbeidsoppgave 13. Synet på 1814. Side 37.

Hvilke historikere har hatt størst innflytelse på framstillingen av Norge og 1814 i kapitlet?

Det er flere forskjellige måter for historikerne å legge frem en historie på. De tar utvalg i det de mener er det viktigste. Det viser seg at Norske historikere har gjennom tidene vært uenige om hva som førte til gjenopprettelse av Norge som egen stat i 1814. Noen historikere mener at Norge fikk friheten i gave. Etter som det var Napoleons krigene, og maktspillet mellom stormaktene og Kristian Fredriks politikk som skapte muligheten for frihet for nordmennene i 1814.
Men hvilke historikere som har hatt størst innflytelse på fremstillingen av Norge, og 1814 er ganske delt. Så å si alle historikere har sin versjon av akkurat det samme emnet. Det kan være mye tilfeldigheter, hvor hvis du ser i en historie bok som er skrivet for mange år siden. Er det annerledes skrivet, etter hva historikere mente og hva som budskapet var og hva de mente var som passet og fortelle videre til menneskene som leste bøkene.

Historie:Voltaire, Rousseau & Montesquieu.

Francois Arouet Voltaire : Var først og fremst opptatt av ytrings og religionsfrihet.

Jean Jaques Rousseau: Var den som gikk lengt i samfunnskritikk. Rousseau hevdet at mennesket fra naturens side var godt og herdelig.

Charles Montesquieu: Mente at friheten alltid ville være truet derfor all makt ble samlet hos en person eller en organisasjon. Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Inspirert av Storbritannia hevdet han at den utøvende, lovgivende, drømmende makt måtte deles for å hindre maktmisbruk. Slik at det skulle bli en maktbalanse, slik at de styrende, lovgivende og dømmende myndigheter kunne kontrollere hverandre.

----

Men hvor stor betydning har hver av disse filosofene for vår tid????

Voltaire: Var opptatt av ytringsfrihet og religionsfrihet. gjorde som folk kunne tenke og velge ting selv. Ut i fra sine ønsker.. men den kristne kirken var kanskje ikke så glad for det?

Rousseau:Var opptatt av hvordan samfunnet var, og ga folk nye tanker og hvordan samfunnet egentlig burde bli.

Montesquieu: Formulerte maktfordelingsprinsippet. Mente at makten skulle være delt på utøvende, lovgivende og drømmende makt, for å hindre maktmisbruk. For de land, organisasjoner som gjorde det.

Voltaire, Rousseau og Montesquieu kom med nye tanker om hvordan menneskene burde organisere og styre samfunnet.Opplysningsfilosofene bante veien for en sekularisering: flere og flere mennesker begynte å oppfatte verden gjennom fornuft og vitenskap og ikke så mye igjennom religiøse forklaringer. Og dette var starten på dagens samfunn.

Så hver av disse har en hvertfall betydning for det er sånn som det er i dagens samfunn.. De startet en revolusjon på sine tanker, inspirerte folket, og etter hvert måtte de som regjerte landet gi seg.