Omkring 1890 årene foregikk det en nyorientering innen kunsten i Norge. Det var liknende tendenser også i våre naboland- og ute i Europa. 1980 årene i Norge representerer et mangfold av “retninger”, og nyromantikken er strengt tatt et strømdrag blant flere, men brukes ofte i vidt mening om hele perioden fra ca 1890 til 1905. Som helhet kan 90 årene sies å være en reaksjon på realismen og naturalismen. Knut Hamsun er en av representantene for nyromantikken i Norge. Sansen for poesi, prosalyrikk og eventyr dikning hører til i nyromantikkens kjennetegn. Sentrale tema er forholdet mellom natur, sivilisasjon og forholdet mellom den ene og de mange. Den ene kan være særlig som av ulike grunner faller utenfor samfunnet. Det er imidlertid stor forskjell på dikterne, og ikke alle følte seg vel med merkelappen “nyromantikk”.
Knut Hamsun er en av representantene for nyromantikken i Norge. Hans mest kjente verker fra 1890-årene som Slut, Mysterier, Pan og Victoria alle de regnes til nyromantikken i Norge. Flere ville med Rousseaus ord “ tilbake til naturen”. Men det er et langt sprang fra den kulturtrette løytnant Glahns beste søken mot naturen i Pan(Hamsun 1894), og det “ekte” naturbarnet Veslemøy i Garborgs Husstussa(1895), eller de så kalte primitive sikkelsene i Kincks novellesamling, Flaggermusvinger(1895).
Denne perioden blomstrer dessuten heimstaddiktningen, og vi får en ny og lødig diktning for barn og unge.
torsdag 9. desember 2010
onsdag 1. desember 2010
Historie: 8 time Onsdag
Problemstillingen:
- Hvilke er det viktigste årsakene til 1 verdenskrig?
Det kan ha vært flere årasker til 1 verdenskrig, men hvem av dem er den viktigste årsaken?
- Sekundærlittertur.
http://no.wikipedia.org/wiki/Bakgrunn_til_f%C3%B8rste_verdenskrig
http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig
http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9500301
+ bøker
- Hvilke er det viktigste årsakene til 1 verdenskrig?
Det kan ha vært flere årasker til 1 verdenskrig, men hvem av dem er den viktigste årsaken?
- Sekundærlittertur.
http://no.wikipedia.org/wiki/Bakgrunn_til_f%C3%B8rste_verdenskrig
http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig
http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9500301
+ bøker
Norsk: Språklige forhold 1830-1900
TØM TEKSTEN side 80
1. 1830 årene var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk. Det var derfor denne perioden ble kalt spårkgrogrammenes, ideenes og ideologienes tid.
1840 årene ble det samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig spåkgrunnlag å bygge skriftspråket på. Derfor ble denne perioden kallt dokumentasjonens tid.
1850 og vidre i siste halvdel av 1800- tallet ble ideen om et eget norsk skriftspråk satt ut i livet, og dette tidsrommet ble kalt iverkettingens tid.
2. På 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten si på mange områder. I årene etter 1814 foregikk det nasjonalbyggende arbeid på mange feilt. Og grunnen for at det skjedde så mye nasjonalbyggende arbeid på 1800-tallet var at nordmennene stod mye friere til å ordne egene saker, for de hadde en egen norsk regjering og en norsk nasjonalforsamling.
3. Ved at Norge fikk arbeide med et norsk skriftspråk og bygge nasjonalbyggende arbeid. Ivar Asen hjalp til å samle ett skrift språk. Og da kom det nasjonale følelsen ved og ha sitt eget skriftspråk..
4. For han var opptatt med og stifte et norsk skiftspråk.
5. Filosofen Ivar Aasen bygde på viste gjennom arbeidet sitt at de levende bygdemålene sto i dirkete forbindelse med det norrøne språket. Bak innsatsen til Asen og Knudson lå det nasjonale motiver, demokraftiske idealer og sosiale interesser. Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Det viktigste for Asen og Knudsen var at folket fikk et skriftspråk som de kunne kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.
6. Målet til Ivar Assen var å laget et konkret forslag til en egen norsk skriftsorm, men da måtte han første få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene.
7. For og skaffe det norske folket den nødvendige informasjonen til et skriftspråk.
1. 1830 årene var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk. Det var derfor denne perioden ble kalt spårkgrogrammenes, ideenes og ideologienes tid.
1840 årene ble det samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig spåkgrunnlag å bygge skriftspråket på. Derfor ble denne perioden kallt dokumentasjonens tid.
1850 og vidre i siste halvdel av 1800- tallet ble ideen om et eget norsk skriftspråk satt ut i livet, og dette tidsrommet ble kalt iverkettingens tid.
2. På 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten si på mange områder. I årene etter 1814 foregikk det nasjonalbyggende arbeid på mange feilt. Og grunnen for at det skjedde så mye nasjonalbyggende arbeid på 1800-tallet var at nordmennene stod mye friere til å ordne egene saker, for de hadde en egen norsk regjering og en norsk nasjonalforsamling.
3. Ved at Norge fikk arbeide med et norsk skriftspråk og bygge nasjonalbyggende arbeid. Ivar Asen hjalp til å samle ett skrift språk. Og da kom det nasjonale følelsen ved og ha sitt eget skriftspråk..
4. For han var opptatt med og stifte et norsk skiftspråk.
5. Filosofen Ivar Aasen bygde på viste gjennom arbeidet sitt at de levende bygdemålene sto i dirkete forbindelse med det norrøne språket. Bak innsatsen til Asen og Knudson lå det nasjonale motiver, demokraftiske idealer og sosiale interesser. Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Det viktigste for Asen og Knudsen var at folket fikk et skriftspråk som de kunne kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.
6. Målet til Ivar Assen var å laget et konkret forslag til en egen norsk skriftsorm, men da måtte han første få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene.
7. For og skaffe det norske folket den nødvendige informasjonen til et skriftspråk.
8. På grunnlag av grammatikken og ordboka utarbeidet Asen et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut, og la det fram i boka Prøver af Landsmaalet i Norge(1853).
9. Det andre skriftspråkealtenartiv, som vi kaller fornorskingslinjen, hadde Knud Knutsen som holvedtalsmann. Som vi lese i fjord, spilte Knudsen på et vis den samme rollen for fornorskingslinjen som Assen gjorde for målreisingslinjen.
10. Det var fordi Knudsen arbeidet hele livet for at det danske skriftspråket skulle forskes ved at norske ord og utrykk ble tatt inn i det danske språket, og ved at ordene skulle få norsk skrivemåte.
11. purister= betyr beskrivende, fortellende og forklarende.
Vi kaller de det fordi de ville lange et nytt språk, men på forskjellelige måter. For Aasen ville lage et helt nytt norsk skriftspråk. Mens Knudsen ville bare fornye noe ved dansken og tilføle ord og utrykk som nordmennene brukte
12. En av de viktigste hendelsene i arbeidet med språklig skandivanisme var Stockholm - møtet i 1869, som diskuterte ortografiske forhold. To av deltagerne var Henrik Ibsen og Knud Knutsen.
13. Det som gjorde at ideene til Knudsen slo igjennom hos folket var landsmålet hadde en stor fremgang i den perioden, og ved i gå inn på Knudsens linje. 1887 hadde myndighetene likevel sluttet seg til et av hovedpoengene til Knudsen, nemlig at det burde være nær sammehengen mellom dagligtalen og skriftspråket.
14. Jamstillingsvedtaket skal sørge for at Bokmål og nynorsk blir likestilt i offentlig språkbruk. Og det vedtaket gjelder også i dag
15.
1. Valget av normgrunnlag- Hvilket språklig grunnlag?
2. Fastsetting av sårpket- Den neste fasen er å fastsette regler for hvordan skriftspråket skal se ut.
3. Offentlig godkjennig av de språklige reglene(normene)- godkjenning av Stortinget, hva skal skal gjelde i dette landet.
4. Gjennomføring av vedtak- at det blir akseptert, og at det blir brukt
5. Utvikling av skriftspråket som bruksspråk- det på grunn av at samfunnet forandrer seg hele tiden.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)